Hvorfor ser vi sola selv om den har gått ned?
Når du ser sola gå ned, har den allerede gått ned
Du ser solskiva røre ved horisonten. Men i virkeligheten har den allerede gått helt ned. Det du ser, er bare et synsbedrag. Hvordan kan det ha seg?
Det henger sammen med lysbrytning
Stikk et sugerør i et krus med vann og se på vannflaten på skrå ovenfra. Under vannet ser sugerøret knekt ut – som om det var bøyd opp mot overflaten. Men i virkeligheten er det fortsatt rett.
Lysbrytning
Når lyset går over i et annet stoff, endrer det fart. I vann går det omtrent en fjerdedel saktere enn i luft. Går det skrått inn i vannet, endrer det samtidig retning – det kalles lysbrytning. I olje bremses lyset enda mer, så sugerøret ville sett enda mer knekt ut.
Hvordan én stråle brytes
Strålen går rett gjennom luften. Så snart den går skrått inn i vannet, bøyes den ved overflaten og fortsetter i en annen retning.
Lys fra rommet
Lyset fra sola farer gjennom det tomme rommet i 8 minutter og 20 sekunder. Så treffer det atmosfæren vår. Også luft bremser lyset, om enn bare ørlite – og strålen bøyes, akkurat som ved sugerøret i vannet.
Vi ser sola høyere
Den bøyde strålen kommer til øyet litt brattere ovenfra. Men øyet merker ikke at den ble bøyd underveis, så vi ser sola høyere på himmelen enn den egentlig står.
Prøv under vann
Neste gang du er i et rolig basseng og sola står lavt, kan du dykke ned og se mot himmelen fra under vannflaten. Du ser sola høyere enn når du stikker hodet opp av vannet: Ved overflaten brytes lyset nok en gang. Men se aldri rett på sola, heller ikke under vann.
Jo skråere, desto mer
Når sola står rett over hodet, treffer lyset rett ovenfra og bøyes ikke i det hele tatt. Jo lavere sola står, desto skråere går lyset inn i atmosfæren og desto mer brytes det. Mest ved horisonten, morgen og kveld: Der løfter brytningen sola omtrent 0,6°, litt mer enn sola selv er stor.
Derfor ser vi sola selv om den har gått ned
Når skiva rører ved horisonten, er den virkelige sola allerede helt under den. Men lyset bøyes i atmosfæren forbi horisonten og fram til oss, så vi ser den en stund til.
Dagen er lengre enn den burde være
Det samme skjer om morgenen: Vi ser sola før den egentlig står opp. Hver dag får vi altså noen minutter ekstra lys. Ved jevndøgn er derfor ikke dagen nøyaktig 12 timer lang, men noen minutter mer.
Så?
Den nedgående sola du ser, er bare et bilde. Atmosfæren bøyer sollyset på samme måte som vannet bøyer lyset fra sugerøret, så du ser sola noen minutter etter at den egentlig har gått ned.