Ockhams barberkniv: den enkleste forklaringen er ofte den riktige

Ockhams barberkniv er en måte å ta logiske avgjørelser på som forteller oss at når vi har to ulike forklaringer på et fenomen, bør vi foretrekke den enkleste.

Barberkniven er oppkalt etter den engelske filosofen og teologen William av Ockham, som levde på 1300-tallet. William av Ockham formulerte selv prinsippet på flere ulike måter, men mest utbredt ble formuleringen «entiteter skal ikke multipliseres utover det som er nødvendig», som den irske filosofen John Punch fant på.

Hva Ockhams barberkniv forteller oss

Tenk deg at det har skjedd noe i kommunen din. For eksempel at noen har tent på en stubbe på torget. Politiet begynner å etterforske saken med den iveren de er kjent for, og gjerningsmannen blir tatt i løpet av noen timer. I retten forklarer tre vitner at de så gjerningsmannen sette fyr på stubben. Et barn filmet ham til og med på video og la den ut på TikTok. Gjerningsmannens kone bekreftet dessuten at han ikke var hjemme på det aktuelle tidspunktet, men dro et sted. Saken så ut til å være entydig.

Gjerningsmannen, la oss kalle ham Jakob, forsvarte seg imidlertid med et uvanlig argument — han hevdet at det ikke var han som gjorde det, men en dobbeltgjenger, en klon av ham som den onde demonen Pazuzu hadde laget i et forsøk på å slavebinde menneskeheten, og at brannen i stubben er den første fasen av den onde planen hans.

«Bevis for meg at det ikke er slik,» sa Jakob selvsikkert.

Du aner sikkert allerede hva problemet er. Det er umulig å bevise at det ikke finnes noen dobbeltgjenger og heller ingen demon Pazuzu. Rent teoretisk kunne det virkelig ha skjedd at demonen Pazuzu reiste seg et sted fra og skapte en dobbeltgjenger av Jakob, som tente på en stubbe i Bergen, altså i kommunen din, og så forsvant igjen. Å utelukke det hundre prosent lar seg rett og slett ikke gjøre. Hvordan skal dommeren da avgjøre saken?

Dommeren kan i dette øyeblikket bruke Ockhams barberkniv. Den sier at når vi har to ulike forklaringer som forklarer et fenomen like godt, skal vi bruke den enkleste forklaringen. I vårt tilfelle er det mye enklere å forklare det med at Jakob lyver og tente på stubben, enn at en mystisk demon Pazuzu skulle ha steget opp fra helvete.

I virkeligheten har vi dessuten ikke bare to ulike forklaringer. Jakob kan komme med uendelig mange andre forklaringer: Stubben ble tent på av engler som også bedøvet alle vitnene; stubben brant egentlig ikke, det er bare en kollektiv hallusinasjon, eller noen bestakk rett og slett alle vitnene og forfalsket videoopptaket, og så videre. Men den enkleste forklaringen er rett og slett at Jakob tente på den.

Hva Ockhams barberkniv ikke forteller oss

Ockhams barberkniv forteller oss imidlertid ikke at vi har avgjort riktig! Det kunne virkelig ha skjedd at noen bestakk alle vitnene, eller at englene steg ned fra himmelen til jorda. Det vet vi ikke. Ockhams barberkniv gir oss bare råd om hvilken forklaring som har størst sannsynlighet. Hvis dommeren ikke brukte Ockhams barberkniv, ville hver eneste forbryter gått fra retten som en uskyldig mann — fordi hver av dem kunne ha funnet på sin egen historie med sin egen demon Pazuzu, som egentlig ikke lar seg motbevise.

Ockhams barberkniv kan derfor også defineres ved hjelp av hvor vanskelig det er å motbevise forklaringen på et gitt fenomen. Når vi har to forklaringer på et fenomen, velger vi heller den som lettest lar seg motbevise. Det finnes mange måter å motbevise at Jakob er den virkelige gjerningsmannen på. For eksempel kunne noen ha sett ham på den andre siden av byen. Eller kameraer kunne ha fanget ham på den andre siden av byen. Det kunne ha blitt funnet en bensinkanne med fingeravtrykk fra noen andre på stedet. Og lignende. Hvordan kunne vi motbevise at demonen Pazuzu steg ned til jorda? Vel, det er vanskelig. Siden det er praktisk talt umulig å motbevise dette, foretrekker vi heller forklaringen om at Jakob gjorde det, fordi den er mye enklere å motbevise, og likevel har ingen motbevist den.

Jo vanskeligere en forklaring er å motbevise, desto mer komplisert er forklaringen, og desto mindre sannsynlig er den.

Ockhams barberkniv i vitenskapen

Barberkniven har selvsagt stor anvendelse i vitenskapen, der vi må bruke den ved hvert eneste steg. For eksempel, hvorfor faller ting mot bakken? Vi kan enten tilskrive det gravitasjon, eller vi kan si til oss selv at i det øyeblikket du slipper en gjenstand, kommer det umiddelbart usynlige flyvende nisser som begynner å dytte gjenstanden til den lander på bakken.

Her kan vi bruke Ockhams barberkniv og si at det nok heller er gravitasjonen enn nissene.

Enklere er ikke alltid riktigere

Bevegelsen til legemer beskrives av to grunnleggende teorier: Newtons lover og relativitetsteorien til Albert Einstein. Mens Newtons lover læres på videregående, er relativitetsteorien mye mye mer komplisert. Ifølge Ockhams barberkniv burde vi i dette øyeblikket kaste Einsteins relativitetsteori og i stedet holde oss til Newtons lover.

Slik er det ikke, av én enkel grunn. De to teoriene gir nemlig ikke like god forklaring på fenomenene i naturen. Relativitetsteorien gir en mye mer presis beskrivelse av bevegelse i universet vårt. Jo mer farten til en gjenstand nærmer seg lysets hastighet, desto mer unøyaktige er Newtons lover. For vanlige jordiske hastigheter er Newtons lover helt tilstrekkelige, men allerede når du vil regne ut bevegelsen til satellitter rundt jorda vår, trenger du relativitetsteorien, som riktignok er størrelsesordener mer komplisert, men også mye mer presis. Hvis for eksempel posisjoneringssystemet GPS bare brukte Newtons lover, ville GPS-en snart vist deg en posisjon som er flere kilometer unna den virkelige.

Derfor er det i dette tilfellet ikke mulig å bruke Ockhams barberkniv, fordi relativitetsteorien riktignok er mer komplisert, men også mer presis. De beskriver altså ikke et fenomen like godt. Einsteins teori beskriver det mye bedre. Det er som om du sammenlignet klokken du har på håndleddet, med atomklokkene forskerne bruker. Selvsagt er atomklokker mye mer kompliserte, men også mye mer presise. De beskriver altså ikke det samme fenomenet like godt, og derfor kan vi ikke bruke Ockhams barberkniv.