✖

Kinematikk og dynamikk

Fysiske størrelser og enheter

Hva en fysisk størrelse og en enhet er, SI-systemet, prefikser fra mikro til giga, tierpotenser og omregning av enheter, også km/h til m/s. Med kalkulator.

Skalarer og vektorer

Hva som skiller en skalar fra en vektor, hvordan vektorer adderes og multipliseres med et tall, og hvordan de splittes i komponenter med sinus, cosinus og Pytagoras' setning.

Bevegelse og hvile

Hvorfor bevegelse og hvile er relative, hva et referansesystem, et massepunkt og en bane er, forskjellen mellom strekning og forflytning, og hvordan bevegelser deles inn.

Fart og hastighet

Hva fart er og hvordan den regnes ut, gjennomsnittsfart og momentanfart, hvorfor 60 km/h fram og 40 km/h tilbake ikke gir snittet 50, og hvorfor hastighet er en vektor. Med kalkulator.

Rettlinjet bevegelse med konstant fart

Bevegelse med konstant fart langs en rett linje: formlene s = v·t og s = s₀ + v·t, hvorfor strekningsgrafen er en rett linje med farten som stigningstall, og hvordan du leser strekningen av fartsgrafen.

Slik løser du oppgaver i kinematikk og dynamikk

Framgangsmåte for fysikkoppgaver steg for steg: oppsett av oppgaven, omregning av enheter, skisse, generell løsning, kontroll av enheter, overslag og typiske feil.

Tekstoppgaver om bevegelse

Slik løser du tekstoppgaver om bevegelse: to biler mot hverandre, å ta igjen, tog i tunnel og båt med og mot strømmen. Løsning med likning og med skjæringspunkt mellom grafer.

Akselerasjon

Hva akselerasjon er og hvorfor den måles i m/s². Formelen a = Δv/Δt, å øke farten og å bremse, akselerasjon i en sving med rundkjøring som eksempel og g-krefter i multipler av g.

Bevegelse med konstant akselerasjon

Bevegelse med konstant akselerasjon: formlene v = v₀ + at og s = v₀t + ½at² fra arealet under fartsgrafen, strekningsgrafen som parabel og sammenhengen v² = v₀² + 2as.

Bremsing og bremselengde

Hvor bilen stopper: reaksjonslengde, bremselengde og stopplengde. Hvorfor dobbelt så stor fart betyr fire ganger så lang bremselengde. Kalkulator.

Fritt fall

Hvorfor hammer og fjær faller like fort på Månen. Fritt fall med akselerasjonen g, formler for fart og høyde, brønn, stup fra tårn og kalkulator.

Sammensatte bevegelser

Hvordan bevegelser settes sammen: å gå på rulletrapp, en liten båt over elva som drives av strømmen og skrå regn fra en bil. Prinsippet om uavhengige bevegelser og utregninger steg for steg.

Jevn sirkelbevegelse

Hvordan beskrive bevegelse langs en sirkel: periode og frekvens, vinkel i radianer, vinkelhastighet og sammenhengen v = ωr. Hvorfor kanten av en karusell går fortere enn stedene nær sentrum.

Sentripetalakselerasjon

Hvorfor et legeme på en sirkel har akselerasjon selv om det går like fort hele tiden. Formelen a = v²/r = ω²r, utledningen fra et bilde og eksempler med sving, Jorda og vaskemaskin.

Kraft

Hva kraft er, hvor mye én newton er, og hvordan krefter settes sammen og splittes. Resultant, likevekt og hvorfor en vaier med en lampe ikke kan strekkes rett.

Newtons første lov

Treghetsloven: hvorfor et legeme uten resultant står stille eller beveger seg rettlinjet med konstant fart. Buss, duk under serviset, sikkerhetsbelter og inertialsystem.

Newtons andre lov

Kraftloven F = m · a: hvordan du regner ut akselerasjon fra kraft og masse og omvendt. Masse som mål på treghet, definisjonen av newton og hvorfor tunge og lette ting faller like fort.

Newtons tredje lov

Loven om kraft og motkraft: hvorfor krefter alltid oppstår i par på to ulike legemer. Paradokset med hesten og vogna, gange, svømming, rakett og boka på bordet.

Tyngdekraft og tilsynelatende vekt

Forskjellen mellom masse og tilsynelatende vekt, tyngdekraften og formelen for den, hva badevekta viser, normalkraft og hvorfor vi blir tyngre i en heis som kommer i gang oppover.

Bevegelsesmengde og impuls

Hva bevegelsesmengde p = m · v og impuls F · Δt er. Hvorfor kollisjonspute, landingsmatte og myke hender reduserer kraften i støtet, og hvordan Newtons andre lov skrives med bevegelsesmengde.

Bevaring av bevegelsesmengde

Hvorfor den samlede bevegelsesmengden i et isolert system ikke endrer seg. Utledning fra Newtons tredje lov, rekyl fra et gevær, skøyteløpere, kollisjon mellom vogner og rakett.

Friksjon

Statisk friksjon og glidefriksjon, formelen for friksjonskraften og en tabell over friksjonstall. Hvorfor et skap er vanskeligere å få i gang, hva hjul er til for, og hvor retardasjonen ved bremsing kommer fra.

Skråplan

Hvordan du splitter tyngdekraften på et skråplan, hvor stor akselerasjon kjelken har i bakken med og uten friksjon, og når legemet blir stående. Et løst eksempel steg for steg.

Sentripetalkraft

Hva som holder et legeme på en sirkel og med hvor stor kraft. Formelen F = mv²/r, stein i en snor, bil i en sving, høyeste fart etter underlag og svinger med overhøyde.

Fiktive krefter

Hva fiktiv kraft og sentrifugalkraft er, hvorfor bare den som kjører med kjenner dem, og hvorfor en beskrivelse utenfra og innenfra gir samme resultat. Tog, heis og karusell.

Løste oppgaver i kinematikk

Tretten løste oppgaver i kinematikk steg for steg: strekning og forflytning, gjennomsnittsfart, akselerasjon, bremselengde, fritt fall, sirkel og avlesning fra graf.

Løste oppgaver i dynamikk

Tretten løste oppgaver i dynamikk steg for steg: sammensetning av krefter, Newtons lover, heis, bevegelsesmengde og kollisjoner, friksjon, skråplan, sving og fiktiv kraft.