Beregning av eierandel i et sameie
Tenk deg at du har en hage som deles med hele leilighetsbygget. Hagen er 600 m² til sammen, og andelen din i hagen er 17/150. Hvor mange kvadratmeter eier du egentlig? Hvordan kan vi regne det ut?
Egentlig er det nok med enhetsmetoden. Tallet 17/150 forteller oss at hvis vi delte hagen i 150 like store deler, ville vi eie 17 av disse delene. Først regner vi derfor ut hvor stor én slik del er. Hagen vår er 600 m². Hvis vi deler den i 150 like store deler, deler vi bare 600 m² på hundre og femti, og hver del blir
Hvis andelen vår er 17/150, eier vi 17 av disse delene på fire kvadratmeter, altså eier vi
Av hele hagen eier vi altså ideelle 68 m².
Regn ut eierandelen
Omvendt: hvordan regner du ut andelen fra kvadratmeter?
La oss tenke oss at hele bygget er for eksempel 800 m², og at vi eier en leilighet på 60 m² i det. Hvor stor andel av bygget eier vi? Det enkleste er å skrive at eierandelen vår er 60/800, for hvis vi deler hele bygget i 800 deler på hver sin kvadratmeter, ville vi eie akkurat 60 av disse delene.
Som regel skriver vi ikke eierandelen slik, men prøver å forenkle forholdet. Det gjør vi ved å skrive andelen som en brøk:
og forkorte brøken så mye som mulig. Det gjør vi ved å finne et tall som går opp i både telleren og nevneren i brøken. For eksempel går tallet 10 opp i både 60 og 800. Vi deler både telleren og nevneren på dette tallet og får brøken:
Et annet tall som går opp i både telleren og nevneren, er tallet to. Vi deler derfor både telleren og nevneren på to:
Ikke noe annet tall går opp i både 3 og 40. Det betyr at brøken nå er fullt forkortet. Andelen vår i bygget er altså 3/40. Vi kan kontrollere det ved å dele hele bygget på 800 m² i 40 deler, og da blir hver del 20 m². Av disse delene skal vi eie tre, og det stemmer, for 3 · 20 m² er 60 m², som er størrelsen på leiligheten vår.
Kapitler: Forhold, Beregning av eierandel i et sameie