✖

Integrasjon ved substitusjon

Substitusjon er en veldig effektiv metode ved integrasjon. Under integreringen erstatter vi en del av funksjonen med en annen funksjon, integrerer og setter tilbake.

Grunnformelen

La F være en antiderivert til funksjonen f på intervallet J. Videre har vi en reell funksjon ϕ som er deriverbar på intervallet I og der ϕ(I) ⊆ J. Da gjelder

∫f(ϕ(t))⋅ϕ′(t) dt=F(ϕ(t)).

Hvordan kom vi fra venstre side til høyre side?

Vi bruker denne setningen ved at vi velger substitusjonen x = ϕ(t) og bytter integrasjonsvariabel: fra dt får vi dx. Den deriverte til x med hensyn på t er dxdt=ϕ′(t), så dx = ϕ′(t) dt. Integralet på venstre side omformer vi ved å erstatte ϕ(t) med x og hele produktet ϕ′(t) dt med dx:

∫f(ϕ(t))⋅ϕ′(t) dt=∫f(x) dx

Videre er F ifølge forutsetningen en antiderivert til funksjonen f, så vi kan erstatte hele integralet med funksjonen F:

∫f(x) dx=F(x)

Og til slutt setter vi substitusjonen tilbake, i stedet for x skriver vi den opprinnelige ϕ(t):

F(x)=F(ϕ(t))

Vi har dermed fått likheten fra innledningen:

∫f(ϕ(t))⋅ϕ′(t) dt=…=F(ϕ(t)).

Omtrent slik kommer vi også til å bruke denne setningen.

Første eksempel

Regn ut dette integralet:

∫sin⁡6t dt

Vi kjenner formelen for integralet av sin x (eller her sin t), men vi kjenner ikke formelen for sin 6t. Vi bruker derfor substitusjon. Vi substituerer slik: x = 6t. Etter den forrige formelen gjelder:

∫f(ϕ(t))⋅ϕ′(t) dt=∫f(x) dx,

der x = ϕ(t). For vårt konkrete tilfelle gjelder f = sin og ϕ(t) = 6t. Etter formelen gjelder altså denne sammenhengen:

∫(sin⁡6t)⋅(6t)′ dt=∫sin⁡x dx,

der x = 6t. Problemet er at vi vil regne ut integralet av sin 6t, ikke integralet av (sin 6t) · (6t)′. Hvordan kommer vi oss ut av det? Vi prøver å derivere funksjonen 6t. Vi får:

∫(sin⁡6t)⋅6 dt=∫sin⁡x dx,

Tallet seks er en konstant som vi kan sette utenfor hele integralet:

6⋅∫(sin⁡6t) dt=∫sin⁡x dx,

Nå deler vi hele likningen på seks:

∫(sin⁡6t) dt=16⋅∫sin⁡x dx,

På venstre side har vi nå den opprinnelige funksjonen som vi ville regne ut i begynnelsen. Vi trenger bare å regne ut integralet på høyre side. Integralet av sin x er lik −cos x:

∫(sin⁡6t) dt=16⋅(−cos⁡x),

Og for x setter vi tilbake 6t:

∫(sin⁡6t) dt=−16⋅cos⁡6t+C,

Og dermed er resultatet ferdig.

Første eksempel på en enklere måte

Den forrige framgangsmåten var riktignok korrekt, men vanligvis skriver vi substitusjon litt annerledes. Oppgaven igjen:

∫sin⁡6t dt

Substitusjonen skriver vi i klammer etter integralet slik:

∫sin⁡6t dt=[x=6tdx=6dt]

På den første linjen skriver vi substitusjonen vår, altså x = 6t. Nå deriverer vi begge sider. Venstre side med hensyn på x og høyre med hensyn på t. På den andre linjen i den første kolonnen får vi alltid dx, for den deriverte til x blir alltid 1. Uttrykket dx viser altså bare at vi har derivert med hensyn på x.

Høyre side deriverer vi helt vanlig med hensyn på t. Vi får (6t)′ = 6 og legger til dt, siden vi deriverte med hensyn på t. Hvis vi vil gjøre arbeidet lettere, kan vi også skrive dt alene:

∫sin⁡6t dt=[x=6tdx=6dtdx6=dt]

I neste steg gjør vi selve substitusjonen. Hva skal vi erstatte med hva? Vi vil ha uttrykket x i stedet for 6t, så det blir den første substitusjonen. Siden vi setter inn den nye variabelen x i funksjonen, må vi samtidig også endre dt. I stedet for dt setter vi altså inn det vi uttrykte på den tredje linjen, altså dx/6.

Oppsummering: i stedet for 6t skriver vi x (første linje) og i stedet for dt skriver vi dx/6 (tredje linje). Vi får:

∫sin⁡6t dt=[x=6tdx=6dt]=∫sin⁡xdx6

Herfra er framgangsmåten helt vanlig. Sekseren setter vi utenfor integralet:

∫sin⁡xdx6=16⋅∫sin⁡xdx

Sinus integrerer vi:

16⋅∫sin⁡xdx=16⋅(−cos⁡x)

Og vi setter tilbake uttrykket 6t for x:

16⋅(−cos⁡x)=−16⋅cos⁡6t+C

Andre eksempel

Regn ut integralet med substitusjon:

∫tan⁡t dt

Tangens finner vi nok i noen tabeller, men vi kan gjerne regne ut dette integralet selv. Først skriver vi tangens om til brøken sin/cos:

∫tan⁡t dt=∫sin⁡tcos⁡t dt

Substitusjonen velger vi slik: x = cos t. Vi får:

∫sin⁡tcos⁡t dt=[x=cos⁡tdx=−sin⁡t dt]

Nå uttrykker vi også dt:

dt=−dxsin⁡t

Nå kan vi sette inn i integralet. I stedet for cos t skriver vi x, og i stedet for dt skriver vi −dx/sin t.

∫sin⁡tcos⁡t dt=[x=cos⁡tdx=−sin⁡t dt]=∫−sin⁡tx⋅dxsin⁡t

Et lite problem er at den forrige integrasjonsvariabelen t ble stående i uttrykket, nemlig i sinus. Heldigvis forkortes begge sinusene bort, og vi sitter igjen med:

∫−sin⁡tx⋅dxsin⁡t=∫−dxx

Dette skriver vi litt om for å få et penere uttrykk. dx flytter vi bak brøken, og i telleren skriver vi en én. Minustegnet flytter vi foran integralet:

∫−dxx=−∫1x dx

Integralet av 1/x kjenner vi allerede, det er logaritmen. Vi får altså:

−∫1x dx=−ln⁡|x|

Og så setter vi tilbake den opprinnelige cos t for x.

−∫1x dx=−ln⁡|x|=−ln⁡|cos⁡t|+C

Tredje eksempel

Regn ut integralet med substitusjon:

∫x⋅sin3⁡t dt

Det kan forvirre at vi har to variabler i integranden: x og t. Det gjør ingenting, for av dt vet vi at vi integrerer med hensyn på variabelen t, og x oppfører seg dermed som en konstant. Så vi lar oss ikke skremme og flytter x foran integralet:

∫x⋅sin3⁡t dt=x⋅∫sin3⁡t dt

Vi har ikke så mange formler for sin3, men det finnes noe for sin2, så vi omformer funksjonen slik:

x⋅∫sin3⁡t dt=x⋅∫sin2⁡t⋅sin⁡t dt

Nå skriver vi om sin2 etter formelen sin2t = (1 − cos2t). Vi får integralet:

x⋅∫sin2⁡t⋅sin⁡t dt=x⋅∫(1−cos2⁡t)⋅sin⁡t dt

Nå gjør vi substitusjonen. Variabelen x er opptatt, så vi bruker for eksempel y. Og vi velger y = cos t

x⋅∫(1−cos2⁡t)⋅sin⁡t dt=[y=cos⁡tdy=−sin⁡tdt]

Vi uttrykker dt:

dt=−dysin⁡t

Og vi setter inn i integralet:

x⋅∫(1−cos2⁡t)⋅sin⁡t dt=[y=cos⁡tdy=−sin⁡tdt]=−x⋅∫(1−y2)⋅sin⁡t⋅dysin⁡t

Sinusene forkortes igjen pent bort:

−x⋅∫(1−y2)⋅sin⁡t⋅dysin⁡t=−x⋅∫(1−y2)⋅dy

Dette integralet kan vi nå dele opp i to integraler:

−x⋅∫(1−y2)⋅dy=−x⋅(∫1 dy−∫y2 dy)

Dette er allerede alle tabellverdier:

−x⋅(∫1 dy−∫y2 dy)=−x⋅(y−y33)

Nå setter vi tilbake den opprinnelige cos t for y:

−x⋅(y−y33)=−x⋅(cos⁡t−cos3⁡t3)+C

Det er det endelige resultatet.

Kapitler: Integrasjon og antiderivert, Delvis integrasjon, Integrasjon ved substitusjon, Bestemt integral