Integrasjon ved substitusjon
Substitusjon er en veldig effektiv metode ved integrasjon. Under integreringen erstatter vi en del av funksjonen med en annen funksjon, integrerer og setter tilbake.
Grunnformelen
La F være en antiderivert til funksjonen f på intervallet J. Videre har vi en reell funksjon ϕ som er deriverbar på intervallet I og der ϕ(I) ⊆ J. Da gjelder
Hvordan kom vi fra venstre side til høyre side?
Vi bruker denne setningen ved at vi velger substitusjonen x = ϕ(t) og bytter integrasjonsvariabel: fra dt får vi dx. Den deriverte til x med hensyn på t er
Videre er F ifølge forutsetningen en antiderivert til funksjonen f, så vi kan erstatte hele integralet med funksjonen F:
Og til slutt setter vi substitusjonen tilbake, i stedet for x skriver vi den opprinnelige ϕ(t):
Vi har dermed fått likheten fra innledningen:
Omtrent slik kommer vi også til å bruke denne setningen.
Første eksempel
Regn ut dette integralet:
Vi kjenner formelen for integralet av sin x (eller her sin t), men vi kjenner ikke formelen for sin 6t. Vi bruker derfor substitusjon. Vi substituerer slik: x = 6t. Etter den forrige formelen gjelder:
der x = ϕ(t). For vårt konkrete tilfelle gjelder f = sin og ϕ(t) = 6t. Etter formelen gjelder altså denne sammenhengen:
der x = 6t. Problemet er at vi vil regne ut integralet av sin 6t, ikke integralet av (sin 6t) · (6t)′. Hvordan kommer vi oss ut av det? Vi prøver å derivere funksjonen 6t. Vi får:
Tallet seks er en konstant som vi kan sette utenfor hele integralet:
Nå deler vi hele likningen på seks:
På venstre side har vi nå den opprinnelige funksjonen som vi ville regne ut i begynnelsen. Vi trenger bare å regne ut integralet på høyre side. Integralet av sin x er lik −cos x:
Og for x setter vi tilbake 6t:
Og dermed er resultatet ferdig.
Første eksempel på en enklere måte
Den forrige framgangsmåten var riktignok korrekt, men vanligvis skriver vi substitusjon litt annerledes. Oppgaven igjen:
Substitusjonen skriver vi i klammer etter integralet slik:
På den første linjen skriver vi substitusjonen vår, altså x = 6t. Nå deriverer vi begge sider. Venstre side med hensyn på x og høyre med hensyn på t. På den andre linjen i den første kolonnen får vi alltid dx, for den deriverte til x blir alltid 1. Uttrykket dx viser altså bare at vi har derivert med hensyn på x.
Høyre side deriverer vi helt vanlig med hensyn på t. Vi får (6t)′ = 6 og legger til dt, siden vi deriverte med hensyn på t. Hvis vi vil gjøre arbeidet lettere, kan vi også skrive dt alene:
I neste steg gjør vi selve substitusjonen. Hva skal vi erstatte med hva? Vi vil ha uttrykket x i stedet for 6t, så det blir den første substitusjonen. Siden vi setter inn den nye variabelen x i funksjonen, må vi samtidig også endre dt. I stedet for dt setter vi altså inn det vi uttrykte på den tredje linjen, altså dx/6.
Oppsummering: i stedet for 6t skriver vi x (første linje) og i stedet for dt skriver vi dx/6 (tredje linje). Vi får:
Herfra er framgangsmåten helt vanlig. Sekseren setter vi utenfor integralet:
Sinus integrerer vi:
Og vi setter tilbake uttrykket 6t for x:
Andre eksempel
Regn ut integralet med substitusjon:
Tangens finner vi nok i noen tabeller, men vi kan gjerne regne ut dette integralet selv. Først skriver vi tangens om til brøken sin/cos:
Substitusjonen velger vi slik: x = cos t. Vi får:
Nå uttrykker vi også dt:
Nå kan vi sette inn i integralet. I stedet for cos t skriver vi x, og i stedet for dt skriver vi −dx/sin t.
Et lite problem er at den forrige integrasjonsvariabelen t ble stående i uttrykket, nemlig i sinus. Heldigvis forkortes begge sinusene bort, og vi sitter igjen med:
Dette skriver vi litt om for å få et penere uttrykk. dx flytter vi bak brøken, og i telleren skriver vi en én. Minustegnet flytter vi foran integralet:
Integralet av 1/x kjenner vi allerede, det er logaritmen. Vi får altså:
Og så setter vi tilbake den opprinnelige cos t for x.
Tredje eksempel
Regn ut integralet med substitusjon:
Det kan forvirre at vi har to variabler i integranden: x og t. Det gjør ingenting, for av dt vet vi at vi integrerer med hensyn på variabelen t, og x oppfører seg dermed som en konstant. Så vi lar oss ikke skremme og flytter x foran integralet:
Vi har ikke så mange formler for sin3, men det finnes noe for sin2, så vi omformer funksjonen slik:
Nå skriver vi om sin2 etter formelen sin2t = (1 − cos2t). Vi får integralet:
Nå gjør vi substitusjonen. Variabelen x er opptatt, så vi bruker for eksempel y. Og vi velger y = cos t
Vi uttrykker dt:
Og vi setter inn i integralet:
Sinusene forkortes igjen pent bort:
Dette integralet kan vi nå dele opp i to integraler:
Dette er allerede alle tabellverdier:
Nå setter vi tilbake den opprinnelige cos t for y:
Det er det endelige resultatet.
Kapitler: Integrasjon og antiderivert, Delvis integrasjon, Integrasjon ved substitusjon, Bestemt integral