✖

Linjens likning y = ax + b

Når vi skriver likningen for en linje med stigningstallet, tar vi utgangspunkt i størrelsen på vinkelen som linjen danner med x-aksen.

Motivasjon

Vi har en linje p med den generelle likningen a1x + b1y + c1 = 0. Vi vet at grafen til en lineær funksjon nettopp er en linje. Samtidig skriver vi vanligvis en lineær funksjon på formen y = f(x). Vi kunne derfor ha lyst til å skrive om likningen a1x + b1y + c1 = 0 til akkurat denne formen. For å få til det må b1 ≠ 0, fordi vi må isolere y i likningen og dermed dele hele likningen på b1. Hvis b1 ≠ 0, kan vi forme om likningen slik:

a1x+b1y+c1=0/:b1a1xb1+y+c1b1=0/ isolerer yy=−a1xb1−c1b1

Dermed har vi fått skrivemåten for en vanlig lineær funksjon. Siden denne skrivemåten er ganske tungvint, innfører vi nye betegnelser og setter

a=−a1b1b=−c1b1

og da kan vi skrive den forrige likningen på formen:

y=ax+b

Dette er ingen annen form, vi har bare skrevet b i stedet for den stygge brøken −c1b1, det er alt. Siden ax + b beskriver en vanlig lineær funksjon, kan ikke en linje på denne formen være parallell med y-aksen. Det har vi forresten allerede utelukket ved å si at b1 ≠ 0.

Hvis b1 = 0, ville linjen vært parallell med y-aksen, og likningen for en slik linje ville hatt formen a1x + c1 = 0. Hvis vi deler denne likningen på tallet a1 og former om, får vi:

a1x+c1=0/:a1x+c1a1=0x=−c1a1

Siden brøken −c1a1 igjen er stygg, innfører vi substitusjonen m=−c1a1, og til slutt får vi likningen

x=m

For å oppsummere: hver linje som ikke er parallell med y-aksen, kan vi skrive på formen y = ax + b, der a, b ∈ ℝ, og hver linje som er parallell med y-aksen, kan vi skrive på formen x = m, der m ∈ ℝ.

Når likningen for en linje er skrevet på formen y = ax + b, kaller vi koeffisienten a for stigningstallet til linjen.

Eksempel

Vi har en linje som går gjennom punktene A(2, 8), B(8, 10). Bestem likningen for linjen på formen y = ax + b. Det er best å finne denne formen ut fra den generelle likningen for linjen, så først setter vi opp den. Den generelle likningen har formen a1x + b1y + c1 = 0, der [a1, b1] er normalvektoren, så vi finner normalvektoren. Retningsvektoren har koordinatene (8, 10) − (2, 8) = [6, 2], så normalvektoren n→ har koordinatene [−2, 6]. I likningen kan vi dermed sette inn a1 = −2, b1 = 6:

−2x+6y+c1=0

For koordinatene (x, y) setter vi inn et punkt som linjen sikkert går gjennom. For eksempel punktet B(8, 10). Vi setter altså inn x = 8, y = 10 i likningen:

−2⋅8+6⋅10+c1=0−16+60+c1=0c1=−44

Vi får den generelle likningen

−2x+6y−44=0

Denne likningen kan vi dele på −2, og da får vi en litt penere form:

x−3y+22=0

Denne formen får vi ved å isolere y. Vi flytter alle de andre leddene over på høyre side og deler deretter likningen på tre:

x−3y+22=0−3y=−x−22/⋅−13y=x+22/⋅13y=13x+223

Den siste raden er likningen for linjen skrevet med stigningstallet. Hvis vi vil vite koeffisientene a, b, skriver vi a=13,b=223. Du kan også se på grafen til linjen med retningsvektoren u→ og normalvektoren n→:

Linjen p med retningsvektoren \vec{\mathbf{u}} og normalvektoren \vec{\mathbf{n}}

Hvis ikke koeffisienten b hadde blitt så uhåndterlig som 223, ville du sett med en gang at koeffisienten b er y-koordinaten til skjæringspunktet mellom linjen og y-aksen. Skjæringspunktet med y-aksen har x-koordinaten x = 0. Når vi setter dette inn i likningen y=13x+223, får vi y=13⋅0+223=223, altså er y=223 for x = 0.

Stigningstallet til en linje

Hvis vi har likningen for en linje på formen y = ax + b, kaller vi tallet a stigningstallet til linjen. Stigningstallet henger sammen med vinkelen som linjen danner med den positive x-aksen. Se på figuren:

Fire ulike linjer med ulikt stigningstall

Figuren viser fire ulike linjer med ulike stigningstall a, men alle med samme konstantledd b = 2. Alle linjene har dermed formen y = ax + 2. Legg merke til at når verdien av stigningstallet, altså tallet foran variabelen x, endrer seg jevnt, endrer også vinkelen mellom linjen og den positive x-aksen seg. For eksempel danner den lilla linjen y=12x+2 vinkelen δ med aksen, den røde linjen y = x + 2 danner vinkelen γ, og den grønne linjen y = 2x + 2 danner vinkelen β.

I dette tilfellet gjelder det at jo større stigningstallet er, desto større er vinkelen som linjen danner med aksen. Stigningstallet til den lilla linjen y=12x+2 er aδ=12, stigningstallet til den grønne linjen y = 2x + 2 er aβ = 2, og dermed er aδ < aβ. Samtidig gjelder δ < β. Men for eksempel stigningstallet til den blå linjen y = −2x + 2 er aα = −2, så det er mindre enn alle de foregående, og likevel er vinkelen α den største av alle vinklene.

Vi ser at stigningstallet a har en sammenheng med vinkelen. La oss undersøke den nærmere. Vi tegner bare den lilla linjen y=12x+2, og vi er interessert i vinkelen δ. Vi velger to vilkårlige ulike punkter A, B på linjen og lager en rettvinklet trekant ABC av dem, slik figuren viser. Vinklene δ og ϵ er like store, fordi de er samsvarende vinkler.

Linjen y = \frac12x+2

Nå skal vi prøve å uttrykke vinkelen ϵ ved hjelp av linjestykkene AC og BC. For å kunne gjøre det må vi kjenne lengdene av disse linjestykkene. Vi kaller koordinatene til punktene A og B slik: A = (x1, y1) = (2, 3) og B = (x2, y2) = (6, 5). Lengden av linjestykket AC er da lik differansen |x2 − x1| = |6 − 2| = 4. Vi tar x-koordinaten til punktet B, som er den samme som x-koordinaten til punktet C, og trekker x-koordinaten til punktet A fra dette tallet. Dermed får vi lengden av linjestykket AC. Det samme gjør vi med linjestykket BC, bare at vi tar y-koordinatene. Altså er |BC| = |y2 − y1| = |5 − 3| = 2.

Videre bruker vi trigonometriske funksjoner, nærmere bestemt tangens. I den rettvinklede trekanten ABC gjelder for vinkelen ϵ at tan⁡(ϵ)=|BC||AC|. Tangens til vinkelen ϵ er lik forholdet mellom den motstående og den hosliggende kateten. Når vi setter inn lengdene av linjestykkene, får vi:

tan⁡(ϵ)=|BC||AC|=|y2−y1||x2−x1|=24=12

Tangens til vinkelen ϵ, som er den samme som vinkelen δ, ble altså 12. Tangens til vinkelen som linjen danner med den positive x-aksen, er 12. Likningen for denne linjen er y=12x+2, så tangens til vinkelen som linjen danner med den positive x-aksen, er lik stigningstallet til linjen! Det er ikke tilfeldig, og det gjelder generelt:

Hvis linjen p har likningen y = ax + b, er stigningstallet a lik tangens til vinkelen som linjen p danner med den positive x-aksen.

Kapitler: Parameterframstilling for en linje, Likningen for en linje på formen ax + by + c = 0, Normalvektoren til en linje, Linjens likning y = ax + b, Likningen for en linje i rommet