Funksjoner med flere parametere

De enkleste funksjonene har bare én parameter. De er lette å arbeide med og lette å analysere. I livet trenger vi likevel av og til mer kompliserte funksjoner som har flere parametere.

Hvordan en funksjon med flere parametere ser ut

Til nå har vi arbeidet med funksjoner som har én parameter. En funksjon kan imidlertid godt ha to parametere eller enda flere. Du arbeider med en slik funksjon på samme måte som med en funksjon med én parameter. Med tabellen som bilde har vi bare flere kolonner med input, men fortsatt én kolonne med output. En slik tabell kan se slik ut:

$$\begin{array}{ccc}\text{Input a}& \text{Input b}& Resultat\\ 1& 1& 2\\ 1& 2& 3\\ 1& 5& 6\\ 3& 5& 8\\ 4& 12& 16\end{array}$$

Navnet på en slik funksjon skrives på lignende måte som for en funksjon med én parameter, men vi skriver to parametere i parentesen: f(a,b). Et kall ser da ut som f(1, 2). For å regne ut funksjonen finner vi raden der Input a = 1 og Input b = 2. På denne raden har kolonnen Resultat verdien 3, så f(1, 2) = 3.

Legg merke til at noen verdier forekommer flere ganger i kolonnen input a. Vi har sagt at en funksjon alltid må gi samme resultat for samme input. Gjelder det her, når vi har like verdier i én av inputkolonnene? Det gjør det, for den andre kolonnen skiller dem fra hverandre. Det er helt i orden at tallet 1 står flere ganger i den første kolonnen, siden det hver gang står en ulik verdi i den andre kolonnen. Vi kaller opp funksjonen med to argumenter, så funksjonen må gi samme resultat for hvert par av like argumenter. En ugyldig tabell ville se slik ut:

$$\begin{array}{ccc}\text{Input a}& \text{Input b}& Resultat\\ 1& 1& 2\\ 1& 2& 3\\ 1& 5& 6\\ 3& 4& 8\\ 3& 4& 13\end{array}$$

De to siste radene har like verdier i inputkolonnene, derfor er ikke denne tabellen en gyldig funksjonsdefinisjon. Funksjonen ville ikke vite hva den skulle gi tilbake hvis vi kalte den opp med argumentene f(3, 4).

Eksempler på funksjoner med flere parametere

I matematikken er for eksempel potens en funksjon av to parametere. Potensfunksjonen tar grunntallet som det ene argumentet og eksponenten som det andre. Skrivemåten x² er altså egentlig et kall på en funksjon med to parametere. Hvis vi ville definere potensering som en funksjon selv, kunne vi gjøre det slik:

$$\text{potens}(a,b)=a^b$$

Parameteren a er grunntallet, og parameteren b er eksponenten. Skrivemåten x² kunne vi dermed også skrive som potens(x, 2). I funksjonsuttrykket setter vi så inn variabelen x for parameteren a og eksponenten 2 for parameteren b. Og vi har uttrykket x² tilbake.

Et annet eksempel er de vanlige regneartene addisjon og multiplikasjon. Addisjon og multiplikasjon er ikke noe annet enn funksjoner av to parametere:

$$\begin{array}{rcl}\text{summer}(a,b)& =& a+b\\ \text{multipliser}(a,b)& =& a\cdot b\end{array}$$