✖

Lineær brøkfunksjon

En lineær brøkfunksjon er en funksjon som har en lineær funksjon både i telleren og i nevneren:

y=ax+bcx+d

Den aller enkleste lineære brøkfunksjonen er y=kx. Kanskje kjenner du den fra ungdomsskolen som omvendt proporsjonalitet fra enhetsmetoden. Fra Bergen til Os er det omtrent 30 kilometer. Hvis du kjører 30 km/h, er du fram på én time, ved 60 km/h på en halv time, og på sykkel med 15 km/h kommer du fram etter to timer. Dobbelt så høy fart, halvparten av tiden. Kjøretiden i timer er altså

t=30v,

der v er farten i kilometer per time. Og det er nettopp funksjonen y=kx med k = 30.

Grafen til en lineær brøkfunksjon er en hyperbel, og det en likesidet hyperbel, altså med asymptoter som står vinkelrett på hverandre. I forhold til figurene i artikkelen om hyperbelen er den i tillegg dreid slik at den ikke nærmer seg skråstilte kryssende linjer, men en vannrett og en loddrett. Slik ser for eksempel grafen til funksjonen y=x−1x−2 ut, og asymptotene er de blå stiplede linjene x = 2 og y = 1:

Graf til funksjonen y=\frac{x-1}{x-2} med asymptotene x=2 og y=1

Til funksjonsuttrykket hører også to betingelser, c ≠ 0 og ad − bc ≠ 0. Hvis c = 0, ville det ikke stå noe x i nevneren, og vi ville fått en vanlig lineær funksjon. Hvis ad − bc = 0, er teller et multiplum av nevner, brøken forkortes, og det blir en konstant funksjon igjen.

Funksjonen k over x

Vi begynner med funksjonen y=kx. Vi kan ikke sette inn null for x, siden vi ikke kan dele på null, og definisjonsmengden er derfor Df = ℝ ∖ {0}. Null får vi heller aldri som resultat, for en brøk med teller forskjellig fra null kan ikke være null. Derfor er også verdimengden Vf = ℝ ∖ {0}.

Vi prøver å sette inn noen tall i funksjonen y=2x. For x = 1 får vi y = 2, for x = 2 får vi y = 1, og for x = 4 bare y=12. Jo større x, desto tettere nærmer grafen seg x-aksen, uten noen gang å berøre den. Omvendt, jo nærmere x kommer null, desto større y får vi: for x=110 får vi y = 20. Grafen skyter altså oppover langs y-aksen. For negative x er det det samme, bare med motsatt fortegn.

Graf til funksjonen y=\frac{2}{x} (rød) og y=-\frac{2}{x} (blå)

Den røde kurven på figuren hører til funksjonen y=2x, den blå til funksjonen y=−2x. De oransje punktene tilsvarer verdiene vi akkurat har regnet ut. Fortegnet til tallet k avgjør hvor grenene ligger:

  • for k>0 ligger grenene til hyperbelen i 1. og 3. kvadrant,
  • for k<0 ligger de i 2. og 4. kvadrant.

Aksene x og y, som grafen nærmer seg, kaller vi asymptoter.

Nå må du passe deg for en felle nesten alle går i. Funksjonen y=2x er vel avtagende? Hver røde gren for seg avtar faktisk. Men la oss prøve x1 = −1 og x2 = 1. Det gjelder x1<x2, og likevel er f(−1) = −2 mindre enn f(1) = 2. Funksjonen er altså ikke strengt avtagende på hele Df, den er strengt avtagende hver for seg på intervallet ⟨ ← , 0⟩ og på intervallet ⟨0, → ⟩. Den som skriver at den er strengt avtagende på ℝ ∖ {0}, har gjort en feil.

Forskjøvet graf og omforming av den generelle formen

Grafen til funksjonen y=kx kan vi forskyve på samme måte som parabelen for en andregradsfunksjon. Funksjonen

y=kx−m+n

har den samme grafen som y=kx, bare forskjøvet m til høyre og n opp. Pass på fortegnet: i nevneren står x − m, så kx−3 forskyves tre til høyre, ikke til venstre. Sammen med grafen forskyves også asymptotene, så de er ikke lenger aksene, men linjene x = m og y = n. Den loddrette asymptoten ligger der nevneren er null. Når x nærmer seg tallet m, er nevneren veldig liten og brøken veldig stor, så grafen skyter oppover eller nedover. Den vannrette asymptoten ligger der funksjonsverdiene nærmer seg når x er langt unna null, både på den positive og den negative siden. Brøken kx−m er da nesten null, og bare n blir igjen.

Det generelle funksjonsuttrykket y=ax+bcx+d har vi imidlertid vanligvis ikke på denne formen. Vi viser omformingen for funksjonen

y=2x+1x−1.

I nevneren står x − 1, så vi prøver å lage det samme uttrykket i telleren. Det dobbelte av x − 1 er 2x − 2, og for at telleren skal bli 2x + 1, må vi legge til tre til:

2x+1=2⋅(x−1)+3

Vi setter inn i brøken:

y=2⋅(x−1)+3x−1

Vi deler brøken opp i en sum av to:

y=2⋅(x−1)x−1+3x−1

I den første brøken forkorter vi bort x − 1:

y=2+3x−1

Til det samme resultatet kommer du også med polynomdivisjon: (2x + 1):(x − 1) gir 2 med rest 3. Fra resultatet kan vi lett lese av m = 1, n = 2 og k = 3. Asymptotene er linjene x = 1 og y = 2. Siden k er positiv, ligger grenene til høyre over og til venstre under asymptotene, på samme måte som for y=2x.

Definisjonsmengden finner vi ut fra nevneren, som ikke kan være null, altså x ≠ 1. Verdien 2 tar funksjonen derimot aldri, fordi brøken 3x−1 ikke kan være null:

Df=R∖{1},Vf=R∖{2}

Det gjenstår skjæringspunktene med aksene. I skjæringspunktet med x-aksen er y = 0, og en brøk er null bare når telleren er null:

2x+1=0/−12x=−1/:2x=−12

Skjæringspunktet med y-aksen finner vi ved å sette inn null for x:

y=2⋅0+10−1=1−1=−1

Grafen skjærer x-aksen i punktet (−12,0) og y-aksen i punktet (0, −1). Begge skjæringspunktene er oransje på figuren, og asymptotene er grå og stiplede:

Graf til funksjonen y=\frac{2x+1}{x-1} med asymptotene x=1 og y=2

Legg merke til at skjæringspunktet med y-aksen også kommer ut av den omformede formen: 2+30−1=2−3=−1. Det stemmer.