✖

Kvadratkomplettering

Med kvadratkomplettering kan vi skrive andregradsfunksjonen ax2 + bx + c på formen (x + m)2 + n.

Algoritmen for kvadratkomplettering

Algoritmen bruker den kjente formelen for å kvadrere en parentes:

(a+b)2=a2+2ab+b2

Fremgangsmåten er denne. Foreløpig antar vi at a = 1. La oss si at vi har andregradsfunksjonen f(x) = x2 + 6x + 1 og vil skrive den på formen (x + m)2 + n. Først bestemmer vi verdiene i den første parentesen: (x + m)2. Hvilket tall må vi sette inn for m? Ifølge formelen må likheten (x + m)2 = x2 + 2mx + m2 gjelde. I funksjonen f har vi x2, og det stemmer. Men på plassen til førstegradsleddet har vi 6x. Hvilken verdi må vi velge for m for at 6x = 2mx skal gjelde? Åpenbart må m = b/2 = 6/2 = 3. For m setter vi altså alltid inn halvparten av verdien av tallet b i andregradsfunksjonen.

Dermed har vi fått formen (x + 3)2 + n. Det gjenstår å bestemme tallet n. Vi vet allerede at (x + m)2 = x2 + 2mx + m2. Delen x2 + 2mx er den vi vil ha, men uttrykket m2 er det for mye av, for det finnes ingen tilsvarende i funksjonen f. Derfor trekker vi m2 fra det nåværende resultatet. Da får vi formen (x + m)2 − m2, som etter utmultiplisering er lik x2 + 2mx + m2 − m2. Etter subtraksjonen har vi bare x2 + 2mx igjen.

I funksjonen f har vi imidlertid også konstantleddet c. Det legger vi bare til. Da får vi formen (x + m)2 − m2 + c, etter utmultiplisering x2 + 2mx + m2 − m2 + c og etter forenkling x2 + 2mx + c. Siden m = b/2, er dette uttrykket lik x2 + bx + c, så når vi ganger ut uttrykket (x + m)2 − m2 + c, får vi tilbake den opprinnelige funksjonen, og vi har regnet riktig. (Jeg gjentar at a = 1, så det mangler ikke noe der.)

For eksempelfunksjonen f får vi dermed uttrykket på kvadratform (x + 3)2 − 9 + 1 = (x + 3)2 − 8. Vi kan prøve å gange ut igjen:

(x+3)2−8=x2+6x+9−8=x2+6x+1

Kvadratkomplettering brukes for eksempel når du vil tegne grafen til en andregradsfunksjon.

Når a ≠ 1

Når vi har en funksjon der a = 1 ikke gjelder, går vi fram slik at vi faktoriserer ut tallet a fra hele funksjonen og fortsetter slik vi allerede kan. Eksempel:

2x2+16x−12=0

Fra hele uttrykket faktoriserer vi ut 2:

2⋅(x2+8x−6)=0

Funksjonen inni parentesen kan vi allerede skrive om til et kvadrat.

x2+8x−6=(x+4)2−16−6=(x+4)2−22

Dette resultatet setter vi inn i den forrige likningen og får:

2⋅(x2+8x−6)=2((x+4)2−22)=2(x+4)2−44