✖

Komplekse tall

Komplekse tall er en utvidelse av de reelle tallene. Blant de reelle tallene kan vi utføre de fleste vanlige operasjonene, som addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon (bortsett fra divisjon med null). Blant de reelle tallene kan vi også ta kvadratrot, men bare av ikke-negative tall. Det er et hull, for eksempel når vi løser en andregradslikning og får negativ diskriminant. Dette hullet tetter de komplekse tallene.

Hva er et komplekst tall

De komplekse tallene skiller seg fra de vanlige tallene først og fremst ved at de har to deler, en reell og en imaginær. Et komplekst tall er et ordnet par av tall (x, y), der tallet x er realdelen og tallet y er imaginærdelen. Hvis realdelen er null, er det et rent imaginært komplekst tall. Tallene x og y er selv reelle.

Mengden av komplekse tall skriver vi med den store bokstaven C: ℂ.

Likhet mellom komplekse tall: i motsetning til vanlige tall har komplekse tall to komponenter. Hvis to komplekse tall skal være like, må de derfor være like i begge komponentene. Disse komplekse tallene er altså forskjellige fra hverandre: (2, 3) ≠ (0, 3) ≠ (2, 0). De komplekse tallene z1 = (1, 2) og z2 = (1, 2) er like: z1 = z2.

Kartesisk form og imaginær enhet

Komplekse tall skriver vi oftere på kartesisk form, som ser slik ut. Det komplekse tallet (x, y) har kartesisk form x + yi, der i kalles den imaginære enheten. For andre potens av den imaginære enheten gjelder en svært viktig sammenheng:

i2=−1

Denne likningen kommer vi til å bruke ofte videre, sammen med andre potenser. Høyere potenser kan nemlig regnes ut på vanlig måte. Hvis vi for eksempel vil forenkle i3, kan vi etter reglene for regning med potenser dele opp uttrykket i i2 · i. Vi vet allerede at i2 er lik minus én. Den andre i-en kan vi ikke dele opp på noen måte, så vi får: i3 = −i.

i3=i2⏟−1⋅i⏟i=−i

På samme måte for i4. Det kan vi dele opp i i2 · i2, der i2 = −1, så vi får: −1 · − 1 = 1.

i4=i2⏟−1⋅i2⏟−1=−1⋅−1=1

Altså er i4 = 1. Dette faktumet kan vi bruke når vi regner ut enda høyere potenser av den imaginære enheten. Hvis vi for eksempel regner ut i7, kan vi dele det opp i i4 · i3. Vi vet at i4 = 1, så vi får: 1 · i3. Og vi vet at i3 = −i. Resultatet er: 1 · (−i) = −i.

Addisjon og multiplikasjon

Komplekse tall kan vi legge sammen og multiplisere. Når vi legger sammen to komplekse tall z1 og z2, legger vi bare sammen realdelene og imaginærdelene hver for seg:

z1+z2=(x1+y1i)+(x2+y2i)=(x1+x2)+(y1+y2)i

Eksempel: z1 = 3 + 7i og z2 = 5 + 8i. Summen blir slik: z1 + z2 = (3 + 5) + (7 + 8)i = 8 + 15i.

Produktet av to komplekse tall er litt mer komplisert, men vi kan skrive det ut som vanlig multiplikasjon av parenteser. Grunnformelen ser slik ut:

z1⋅z2=(x1+y1i)⋅(x2+y2i)=(x1x2−y1y2)+(x1y2+x2y1)i

Og hvordan kom vi fram til den? Vi prøver å multiplisere z1 · z2 på samme måte som vi multipliserer vanlige parenteser. Da får vi:

z1⋅z2=x1x2+x1y2i+x2y1i+y1y2i2

Siden i2 = −1, får vi etter å ha forenklet det siste leddet:

z1⋅z2=x1x2+x1y2i+x2y1i−y1y2

Og nå samler vi bare leddene uten den imaginære enheten og leddene med den:

z1⋅z2=(x1x2−y1y2)+(x1y2+x2y1)i

Eksempel. Vi prøver å multiplisere tallene 5 + 6i og 4 + 7i. Da får vi:

(5+6i)⋅(4+7i)=20+35i+24i+42i2=20+59i−42=−22+59i

Motsatte, omvendte og komplekskonjugerte tall

  • Det motsatte tallet til det komplekse tallet x + yi har formen −x − yi. På samme måte som for reelle tall får vi det motsatte tallet ved å multiplisere det gitte komplekse tallet med minus én. Eksempel: det motsatte tallet til 2 + 7i er −2 − 7i. Det motsatte tallet til −5 + 8i er 5 − 8i osv.

  • Det omvendte tallet til det komplekse tallet x + yi har formen 1x+yi. Det omvendte tallet til tallet 4 − 2i har altså formen 14−2i.

  • Det komplekskonjugerte tallet til tallet x + yi har formen x − yi. Det skrives vanligvis med en strek over, slik: z―, eller med en stjerne, z*. Et slikt tall er det komplekskonjugerte tallet til det komplekse tallet z. Det komplekskonjugerte tallet til tallet 2 + 9i er tallet 2 − 9i.

Subtraksjon og divisjon

Nå som vi har definert det motsatte og det omvendte tallet, kan vi også definere subtraksjon og divisjon. Hvis vi vil trekke fra to komplekse tall, z1 − z2, legger vi det motsatte tallet til z2 til tallet z1. I praksis får vi en enkel formel:

z1−z2=(x1+y1i)−(x2+y2i)=(x1−x2)+(y1−y2)i

På samme måte gjør vi divisjon z1 / z2 om til multiplikasjon ved at vi multipliserer z1 · z2′, der z2′ er det omvendte tallet til tallet z2.

Absoluttverdi

Absoluttverdien av et komplekst tall z regner vi ut med formelen:

|z|=x2+y2=z⋅z―

(I kvadratroten er det andre z det komplekskonjugerte tallet til z.) Betydningen av denne formelen ser vi tydelig i den geometriske framstillingen av komplekse tall.

Hvert komplekst tall med absoluttverdi lik én kalles et komplekst enhetstall. Eksempler på komplekse enhetstall: 1, i, 22+22i.

Egenskaper ved absoluttverdien:

  • Absoluttverdien av et komplekst tall er et reelt tall.
  • |z| ≥ 0
  • |z| = |−z| = |z*|, der z* er det komplekskonjugerte tallet.

Kapitler: Komplekse tall, Grafisk framstilling av komplekse tall, Polarform av et komplekst tall