✖

Diskriminanten

Diskriminanten er et polynom som vi kan bruke til å regne ut løsningene av en generell andregradslikning, eventuelt til å avgjøre om likningen har løsninger og hvor mange.

Formelen og grunnleggende sammenhenger

Først repeterer vi grunnformen til andregradslikningen:

ax2+bx+c=0,a≠0

der a, b, c er reelle tall. Diskriminanten, la oss kalle den D, regner vi ut slik:

D=b2−4⋅a⋅c

Eksempel: Vi har andregradslikningen 3x2 + 5x − 7 = 0. For denne likningen gjelder: a = 3, b = 5, c = −7. Diskriminanten regner vi ut slik:

D=52−4⋅3⋅(−7)=25+4⋅3⋅7=25+84=109

Resultatet er altså 109. Hva forteller dette tallet oss? Hvis diskriminanten blir …

  • positiv, har likningen to ulike reelle løsninger,
  • null, har likningen to like reelle løsninger,
  • negativ, har likningen ingen løsning i de reelle tallene. Den har imidlertid løsninger i de komplekse tallene.

Hvordan regne ut løsningene av en andregradslikning

Ved hjelp av diskriminanten kan vi regne ut løsningene av andregradslikningen direkte. Formelen for løsningene lyder slik:

x1,2=−b±D2a,

der D er diskriminanten. Hele formelen med diskriminanten skrevet ut ser slik ut:

x1,2=−b±b2−4ac2a.

La oss prøve å bruke denne formelen til å regne ut løsningene av andregradslikningen x2 + 7x + 12 = 0. Først regner vi ut diskriminanten:

D=72−4⋅1⋅12=49−48=1.

Diskriminanten ble positiv, så likningen har to ulike reelle løsninger. Vi regner ut den første løsningen. Først legger vi kvadratroten av diskriminanten til, i det andre trinnet trekker vi kvadratroten fra:

x1=−7+12=−7+12=−62=−3.

Den første løsningen ble −3. Den andre løsningen regner vi ut ved å trekke fra kvadratroten:

x2=−7−12=−7−12=−82=−4.

Nå har vi begge løsningene av likningen, x1 = −3 og x2 = −4.

For å mestre denne framgangsmåten er det helt nødvendig at du kan bestemme verdiene a, b og c riktig. Hvordan du gjør det, ble beskrevet i den første artikkelen om andregradslikninger.

Og hva betyr denne løsningen grafisk, hvordan viser den seg i grafen? Hvis vi tegner grafen til funksjonen som står på venstre side av likningen, ser vi at grafen til denne andregradsfunksjonen skjærer x-aksen i to punkter — i punktene x1 = −3 og x2 = −4.

Grafen til funksjonen y=x^2+7x+12

Diskriminant lik null

Hvis diskriminanten blir null, betyr det at likningen har en løsning, men bare én; eller rettere sagt to, men like. Eksempel: Løs likningen x2 − 10x + 25 = 0. Vi regner ut diskriminanten:

D=(−10)2−4⋅1⋅25=100−100=0.

Løsningen regner vi ut på samme måte som i forrige avsnitt, ved hjelp av formelen. Men siden diskriminanten er null, forsvinner pluss/minus kvadratroten av D fra formelen, fordi vi ville lagt til/trukket fra null.

x1,2=−(−10)2=102=5.

Vi fikk én dobbel løsning, x = 5. Hva betyr det grafisk? At grafen til funksjonen berører x-aksen i nøyaktig ett punkt, i toppunktet (her bunnpunktet) sitt.

Grafen til funksjonen y=x^2-10x+25

Negativ diskriminant

Hvis vi får en negativ diskriminant, har andregradslikningen ingen løsning i de reelle tallene. Vi kan løse likningen i de komplekse tallene, men det kommer først i neste artikkel. Som eksempel prøver vi å løse denne andregradslikningen: x2 + x + 1 = 0. Diskriminanten:

D=12−4⋅1⋅1=1−4=−3.

Andregradslikningen har altså ingen løsning i de reelle tallene. Du kan prøve selv — polynomet x2 + x + 1 er positivt for alle reelle tall. Hvis du for eksempel setter inn én for x, får du: 1 + 1 + 1 = 3. Hvis x = −1, har vi 1 − 1 + 1 = 1. Hvis x = 0, har vi 0 + 0 + 1 = 1. Og tilsvarende for andre tall. Du kan også se på grafen til funksjonen y = x2 + x + 1, den skjærer aldri x-aksen.

Grafen til funksjonen y=x^2+x+1

Vietas formler

Vi vet allerede hvordan vi regner ut løsningene av en andregradslikning. Men hvilken sammenheng er det mellom dem? Vi prøver å legge sammen begge løsningene x1 og x2:

x1+x2=−b+D2a+−b−D2a=−b+D−b−D2a=−2b2a=−ba

Hvis vi legger sammen løsningene av andregradslikningen ax2 + bx + c = 0, får vi kvotienten −b/a. Hva skjer hvis vi ganger løsningene?

x1⋅x2=−b+D2a⋅−b−D2a=b2+b⋅D−b⋅D−D4a2=b2−D4a2=b2−(b2−4ac)4a2=4ac4a2=ca

Hvis vi ganger løsningene, får vi altså tallet c/a. Og dette er Vietas formler. Her er de samlet en gang til:

x1+x2=−bax1⋅x2=ca

Legg merke til at det alltid står uttrykket a i nevneren til brøken. Et spesialtilfelle er andregradslikningen der a = 1. Da kan vi skrive Vietas formler slik:

hvis a=1:x1+x2=−bx1⋅x2=c

Dette kan vi bruke når vi leter etter løsninger av andregradslikninger. I stedet for å regne ut diskriminanten på en omstendelig måte kan vi se om vi klarer å finne tall x1 og x2 som oppfyller sammenhengene ovenfor. Eksempel: Finn løsningene av likningen x2 + 8x + 15 = 0. Det gjelder at a = 1, så vi kan bruke de enklere Vietas formlene. Vi leter etter tall x1 og x2 slik at det gjelder:

x1+x2=−8x1⋅x2=15

Hvis vi begrenser oss til hele tall, har vi til sammen fire muligheter for å få 15 som produkt:

1⋅15=153⋅5=15−3⋅(−5)=15−1⋅(−15)=15

Nå trenger vi at summen av tallene på venstre side gir −8. Bare ett eneste par gir en slik sum, nemlig −3 og −5. Disse tallene er dermed løsningene av andregradslikningen. Vi kan prøve å sette dem inn i likningen, vi må få null:

(x=−3):(−3)2+8⋅(−3)+15=9−24+15=0(x=−5):(−5)2+8⋅(−5)+15=25−40+15=0

Det stemmer. Hvis du kjenner løsningene, kan du også skrive likningen på en mer oversiktlig form. Hvis x1 og x2 er løsningene av likningen ax2 + bx + c = 0, kan du, hvis a = 1, skrive likningen om til formen

(x−x1)(x−x2)=0.

Den forrige likningen kan vi altså skrive om til formen:

(x−(−3))(x−(−5))=(x+3)(x+5)=0.

Kapitler: Andregradslikninger, Diskriminanten, Andregradslikning med parameter, Andregradslikninger i de komplekse tallene