Andregradslikninger i de komplekse tallene
Hvis du får en negativ diskriminant når du løser en andregradslikning, betyr det at likningen ikke har noen løsning i de reelle tallene. Likevel har denne likningen alltid en løsning i de komplekse tallene.
Motivasjon
La oss prøve å løse følgende andregradslikning: x2 + 2x + 5 = 0. Først regner vi ut diskriminanten: D = 4 − 20 = −16. Som vi allerede vet, har denne likningen ingen løsning i de reelle tallene. De komplekse tallene har imidlertid den fordelen at de lar oss ta kvadratroten også av et negativt tall. Siden i2 = −1, kan vi skrive om diskriminanten vår til formen −16 = 16i2. Dette tallet kan vi nå ta kvadratroten av og får 4i. Vi regner ut løsningene av andregradslikningen:
Formler og sammenhenger
Av det forrige eksempelet kan vi utlede en formel for å regne ut løsningene av en andregradslikning når diskriminanten er negativ:
Av dette følger at hver andregradslikning har en løsning. Hvis diskriminanten er ikke-negativ, holder de reelle tallene, og hvis diskriminanten er negativ, må vi løse likningen i de komplekse tallene. Generelt kan vi si at hver andregradslikning har løsning i de komplekse tallene.
Også for disse komplekse løsningene gjelder Vietas formler. Først utledningen for summen:
Og for produktet. Vi utnytter at diskriminanten er negativ, og siden vi må ta kvadratroten av den, regner vi med minus D, slik at vi får et positivt tall. I stedet for |D| skriver vi altså −D, resultatet er det samme.
Eksempel
Løs andregradslikningen 2x2 + 6x + 9 = 0. Vi regner ut diskriminanten: D = 36 − 72 = −36. Et negativt tall, så vi bruker formelen for komplekse løsninger og setter bare inn:
Kapitler: Andregradslikninger, Diskriminanten, Andregradslikning med parameter, Andregradslikninger i de komplekse tallene