Irrasjonale likninger
En irrasjonal likning er en likning der den ukjente er gjemt under en rot. Navnet betyr ikke at likningen er ufornuftig, bare at det dukker opp røtter i den, og av dem blir det ofte irrasjonale tall. For eksempel denne:
Vi blir kvitt kvadratroten ved å kvadrere hele likningen. Kvadreringen og kvadratroten opphever hverandre, fordi
For sikkerhets skyld gjør vi også en prøve: Vi setter resultatet inn for seg i venstre side av oppgaven (VS) og for seg i høyre side (HS) og sammenligner dem.
Vi fikk VS = HS, det stemmer. Denne innsettingen ser ut som overdreven nøyaktighet, men ved irrasjonale likninger hører den til utregningen like mye som selve kvadreringen; uten den har du ikke noe svar. Hele framgangsmåten får plass i fire trinn: isolere kvadratroten, kvadrere likningen, løse ferdig det vi får, og til slutt gjøre en prøve.
Hvorfor prøven er obligatorisk
Kvadrering er ikke en ekvivalent omforming. Av likhet mellom to tall følger riktignok likhet mellom kvadratene deres, men motsatt vei fungerer det ikke: 3 ≠ − 3, og likevel er 32 = (−3)2 = 9. Ved kvadrering kan det altså oppstå en likning med flere løsninger enn den opprinnelige. La oss se på likningen
Vi kvadrerer begge sider og flytter alt over på én side:
Vi fikk en andregradslikning. Den faktoriseres til (x − 2)(x + 1) = 0, løsningene er altså x = 2 og x = −1. Nå er det prøvens tur, først med to:
Begge sidene er like, VS = HS, så to er en løsning. Og hva med minus én?
På venstre side fikk vi én, på høyre side minus én, så VS ≠ HS. Minus én er ikke en løsning, selv om utregningen ærlig talt ga oss den. Likningen har én eneste løsning, x = 2.
Hvor kom den falske løsningen fra? Det viser bildet best. Venstre side av likningen er funksjonen
Grått stiplet er funksjonen
Bildet avslører noe mer: Begge kvadratrøttene, den røde og den grå, begynner først i x = −2. Under rottegnet må det ikke stå et negativt tall, så likningen gir bare mening for x ≥ − 2. Den falske minus én faller innenfor dette området, så forutsetningen fanger den ikke opp. Den kommer for en dag først ved prøven.
Isoler kvadratroten først
La oss ta fatt på neste likning
Det er veldig fristende å kvadrere venstre side rett fram, sammen med tre. Men kvadratet av en sum regnes ikke ut ledd for ledd, (a + b)2 = a2 + 2ab + b2, så vi ville fått
og kvadratroten ville fortsatt lurt i likningen, bare i en styggere form. Derfor isolerer vi først kvadratroten på den ene siden og kvadrerer først etterpå:
Høyre side kvadrerte vi med den samme formelen, (x − 3)2 = x2 − 6x + 9. Andregradslikningen faktoriseres til (x − 6)(x − 2) = 0 med løsningene x = 6 og x = 2. Prøven begynner vi med seks:
Det gjelder VS = HS, seks passer. Nå to:
Fire er ikke to, VS ≠ HS. En felle! Løsningen er bare x = 6.
Hvorfor strøk to ved prøven? Etter at vi hadde isolert, hadde vi
Noen ganger slipper ikke prøven gjennom noe som helst. Likningen
To kvadratrøtter
Når det møtes to kvadratrøtter i en likning, holder det som regel ikke med én kvadrering. Framgangsmåten endrer seg imidlertid ikke: Isoler, kvadrer, og hvis det blir en rot igjen, gjenta hele runden. La oss prøve denne likningen
Vi kan ikke isolere begge røttene på en gang, så vi flytter i alle fall
Til høyre kvadrerte vi igjen et toleddet uttrykk, så det dukket opp et midtledd
Vi kvadrerte to ganger, så prøven er dobbelt så nyttig her:
VS = HS, det stemmer, likningen har løsningen x = 4.